Okay, so it’s actually one girl and one guy (Barbara and Kjetil respectively), not my fault that Duran Duran didn’t write a song that involved genders on celluloid.
It’s been almost a full working week since we started broadcasting Filmkamp across the web. Featuring now on both youtube and our website, it’s the start of a new avenue of media for Utropia. One which I hope will continue. The first shoot did a good job of injecting at least us three involved with a desire to do more, it’s now a question of making the practical side work.
A lot was learned from the first tape. It needs to be no more than 5-10min., the set design could do with an actual design and something needs to be done about the sound. Sadly, the latter case cannot be helped all that much due to the limitations of equipment.
(at this point in the blog entry, I would like to hold out my hat for any donations that’ll go towards buying more video equipment. :-) )
But we’ll try some tricks next time to see about getting around that problem nonetheless.
—Cameron T.
Nettredaktør
Ja, det går litt opp og ned. Jeg prøver å lese Kjemi og Biologi på Frisvold Privatskole samtidig som jeg jobber med Utropia. Jeg lærer masse om hvordan jeg skal strukturer tiden min, jobbe sammen med andre mennesker - vi er mange forskjellige personligheter på kontoret! :D Noe som selvføøøøligelig er kjeeeeeempefint!
Utropia som avis er et veldig interessant prosjekt. Det er et konsept og en idé og de fleste studenter har en tanke eller idé om hva Utropia er. Alle vet at det finnes en studentavis, men ikke mange kommer egenhendig for å skrive. Det er kanskje flest mennesker som trenger et sted å være, en tilhørighet i tillegg til studier og venner. Jeg var sånn da jeg begynte. Jeg visste ikke hva jeg ville, og derfor begynte jeg som ansvarlig redaktør i Utropia. Det jeg oppdager nå er hvor lang tid det tar å komme inn i en jobb, en stilling, å komme sammen som gruppe, å få ting til å fungere, å få rutiner på plass slik at ting flyter naturlig uten at ekstra stress er nødvendig. Det tar omtrent et år før ting begynner å bli bra. Så Barbara spurte hvorfor det liksom skulle være slutt når det først er blitt bra… Ja, hvorfor? Ikke alle slutter til sommeren, men noen. Noen blir. Hvem som blir sjef vet jeg ikke. Hvordan gruppen endrer seg vet jeg ikke. Men det blir veldig interessant å se og følge med - litt fra sidelinjen. Utropia har utroolig mye potensiale og hvilken retning vi velger å bevege oss i, kommer an på de som utgjør gruppen og de ønsker og evner de har. Jeg skulle av og til ønske at vi var litt mer samkjørte på den redaksjonelle linjen, at avisen skulle hatt en klarere profil, eller at vi sammen kunne bli enige om hvordan vi vil at Utropia skal fremstå. Kanskje vi skulle ta et møte…. ? ;-)
This issue had to be the incest to work on. I had a lot in before the weekend and on Wednesday I could actually plan the next culture section. I’m proud of both the layout and the cover. We’ve already had some positive feedback.
On Friday, 02.03, a historical event has taken place. Cam, Kjetil and me have made the first Utropia podcast. I have to admit that my role has been a bit passive. It was Kjetil’s “baby” – he had an idea of doing some kind of cinema video-blog since last semester. I guess he’s found an advocate in Cam, that apparently is not a novice in this domain. My role was to give them green light. Believe me – it wasn’t easy, because I knew it meant that I would have to leave the cozy desk and allow myself to be exposed. however, it’d be stupid of me not to notice that vlogs are the future of journalism. Especially a student newspaper like Utropia should be on the cutting edge.
Have I mentioned already that I’ve never watched any vlogs? They bore me, at least the ones I’ve seen. I’ll have to explore a bit.
Video is a new medium to me. It’s fascinating to work with it and see how expressing your opinions verbally is different from writing them down. I have to admit that I was always more of a writer than a talker. Challenge taken!
Moreover, after a few “takes” I entered into the role of a speaker/announcer and started enjoying what I was doing. I also understood how much more comfortable I felt with a script. Point taken! My only fear now is, except seeing myself recorded, that I behaved like a TV-persona from 90’s, because I think that this is what I was channeling! Crap!
—- Barbara L.
Kulturredaktør.
Alex left us to a better place. She went to Oslo. It was for the first time she wasn´t in the office 24/7. For the first time in a veeeery long time, we managed to keep the deadlines for Jåshua. The new issue is good and funny. But I have shown it to a male, and he said “no, thanks”. I think we achieved what we wanted - it is about women and only for women, hmmmm….. JK. Ok, we drank some hjemmebrent slivovice with Alex, so we will end this now. God helg.
—- Magda B.
Nyhetsredaktør
Sivende sinne
Denne uge har stået lidt i socialiseringens tegn. Udover at det altid er hyggeligt at snakke med de andre Utropister på kontoret var jeg nemlig til to events med avisen.
P.S. Mine evner til at skrive norsk er åbenbart elendige. Jeg fik fornorsket min store niqab-artikel af Tarjei, eller rettere: På bedste skolelærermanér fyldte han siden med så mange røde rettelser, at denne dansker følte, hun godt kunne droppe at komme op i 2. klasse… :-P Så denne blog forbliver på dansk… Og jeg bliver ved med at drille nordmændene med deres mærkelige troldesprog 0:-)

—Sally R.
Fotoredaktør